Den nye loven vil innebære at Kirkeloven av 1996 oppheves, og reguleringer som spesielt gjelder Den norske kirke, reduseres til 9 paragrafer i en ny lov om tros- og livssynssamfunn.
- Vi er tilfreds med at grunnlovsendringene i 2012 og endringene i kirkeloven i 2016 nå følges opp med en samlet juridisk gjennomgang. Med dette forslaget ser det ut til at Den norske kirke fortsatt sikres en trygg og stabil økonomi på et nivå som tilsvarer dagens finansiering. Vi er glade for at departementet vil videreføre en offentlig finansiering av tros- og livssynsamfunn, og vil sikre en finansiering som gjør det mulig for Den norske kirke å fortsatt være en bred, landsdekkende og demokratisk folkekirke, sier lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Et utgangspunkt for lovrevisjonen er å revidere de offentlige finansieringsordningene for tros- og livssynssamfunn her i landet. I sitt høringsdokument har ikke Kulturdepartementet tatt stilling til spørsmålet om den offentlige finansieringen av Den norske kirke bør overtas av staten eller om dagens oppgavefordeling mellom staten og kommunene bør føres videre.
Departementet foreslår å gi Kirkemøtet myndighet til å fastsette kirkens struktur og organisering.
Fram mot høringsfristen 31. desember 2017 vil alle organer i Den norske kirke vurdere innholdet i lovforslaget. Fra Kirkemøtets side har det vært ønske om å deregulere Den norske kirke og få på plass en ny trossamfunnslov med mindre regelstyring.
Tar det flerreligiøse Norge på alvor
Regjeringen forbereder en helhetlig lovgivning som tar tros- og livssynsmangfoldet i Norge på alvor. Lovforslagene som særlig berører Den norske kirke, innebærer en forenkling og nedbygging av statens lovregulering av kirken.
Den offentlige finansieringen av Den norske kirke er i hovedsak innrettet mot kirkebyggene, gudstjenestene og de kirkelige handlingene som finner sted i kirkebygget, foruten kirkens forvaltning av landets offentlige gravplasser. (Foto: Sveinung Bråthen)